Weidmuller WI-MOD-E-A Bedienungsanleitung Seite 103

  • Herunterladen
  • Zu meinen Handbüchern hinzufügen
  • Drucken
  • Seite
    / 108
  • Inhaltsverzeichnis
  • LESEZEICHEN
  • Bewertet. / 5. Basierend auf Kundenbewertungen
Seitenansicht 102
VI SKAPER
MERVERDI
www.jnudtzen.no
Side 103
Givere (Sensorer)
Det kalorimetriske prinsipp
De fleste moderne strømningsvakter benytter det kalori-
metriske prinsipp, dvs. hvor varmetransporten i mediet blir
målt. Selve sensoren har et varmeelement med en overflate-
temperatur som er høyere enn det flytende mediumet.
Strømningen forårsaker et varmetap i elementet, som kan
evalueres. Jo større mengde eller hastighet som strømmer
forbi elementet, desto mer varme ledes bort. Det elektriske
prinsippet kan vises slik:
Kretsen består av en temperaturføler R
T1
, varmemotstanden
R
H
og temperaturføler R
T2.
Føleren R
T1
måler temperaturen
umiddelbart i nærheten av R
H
.
Referanseføleren R
T2
måler temperaturen i selve mediet.
Dette kan også vises i en brokobling, som består av R
T1
, R
T2
,
R
1
og R
2
, hvor temperaturforskjellen mellom de to sensorene
gis som en spenningsforskjell. Utgangsspenningen U blir
evaluert avhengig av hvilken applikasjon føleren
plasseres i.
Det er ulike måter å benytte det kalorimetriske prinsippet på.
Vi skiller mellom konstant kapasitet og konstant temperatur.
I tilfellet med konstant kapasitet kjenner vi oppvarmingskapa-
siteten. Strømningshastigheten blir da fastslått ved å måle
temperaturforskjellen mellom den oppvarmede føleren og
mediet.
Når vi måler i forhold til konstant temperatur, blir temperatur-
forskjellen mellom den oppvarmede føleren og mediet justert
til en konstant verdi. Ved å måle spenningen over varmeresis-
toren eller oppvarmingsstrømmen, finner vi strømningshas-
tigheten.
Viktig å vite når vi installerer strømningsvakter
Strømningsvakter basert på det kalorimetriske prinsipp
fungerer uavhengig av omgivelsene. På grunn av det lille
plassbehovet, kan de monteres nær sagt hvor som helst
i produksjons-prosessen. Vi må imidlertid ta hensyn til at
strømningene i et rør oppfører seg annerledes når rørene
yer seg, og strømningen er også ulik i ytterkant av røret i
forhold til midten. Monterer vi en strømningsvakt i eller for
nær en rørbøy, vil vi få feilaktige målinger.
Som en tommelregel må vi montere en strømningsvakt i en
avstand på minst 5 x rørdiameteren etter en hindring eller 3 x
rørdiameteren før en hindring. Hindringer kan være krumnin-
ger på røret, ventiler, krysninger o.l.
Merk også at strømningsvakter leveres med en rekke forskjell-
ige gjenger, for å passe til gjengetypen i det øvrige anlegget.
Dette kan være kjente betegnelser for rørlegger, men nytt for
montører og elektroteknikere.
Ofte er utstyr svært kostbart å reparere dersom det skulle
gå varmt og bli ødelagt p.g.a. overoppheting. Kjølevannet
kan overføres ved hjelp av strømningsvakter slik at en blir
varslet dersom kjølevannet skulle utebli p.g.a. f.eks. tette rør
eller lekkasje.
Strømningsvakter brukes også mye som vern mot tørrkjøring
av pumper og til pumpestyring.
Mediet (væsken, gassen e.l.)
blir varmet opp av varme-
resistoren............
......... og varmetapet blir målt
av føleren. Dermed finner vi
hastigheten som en følge av
varmetapet.
VIKTIG 1:
Ta hensyn til strømningene
i røret ved montering av
strømningsvakter. Følg
rådene i dette avsnittet!
VIKTIG 2:
Montering av strømningsvak-
ter i horisontale rør bør skje
fra undersiden av røret, der-
som det er risiko for at røret
ikke er helt fylt. Dette gjøres
for å unngå målefeil.
Seitenansicht 102
1 2 ... 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108

Kommentare zu diesen Handbüchern

Keine Kommentare